Nasjonalt uvennskap

Hvis du er i Dublin, og går oppover O'Connell Street, kan du ta til høyre inn på Marlborough Street, og der finner du en ganske bra russebar. Ok betjening, selv om de ikke er så stødige i engelsk, og ganske bra utvalg i østeuropeisk øl.
Min favoritt er Baltika no 9, sterkt og godt øl med en skarp og klar smak, uten å bli for søtt, som øl i den styrken har lett for å bli.

Han eieren var litt artig - han likte ikke moskovitter, syntes de var et helvetes folk, på det forretningsmessige planet vel og merke. Han mente de gjerne solgte bestemora si hvis de bare fikk en god nok pris for det:)

Men så har jo hovedstadsfolk generelt ord på seg for å være forferdelige da. Ta oslofolk og stockholmare, går man inn på en bar der og prater til fremmede, tror de du er "tokig".

Samme med pariserne, de har ord på seg for å være arrogante og uhøflige mot turister - til og med de franskmennene jeg har prata med reagerer på det, når de har vært utenlands og kommer hjem:)

En ukrainsk gutt jeg prata med på O'Connell Street hadde samme kløen, han likte ikke moldovere og rumenere. Syntes de var "bad people".

Skottene liker ikke engelskmenn, av en eller annen mystisk grunn. Engelskmenn liker ikke franskmenn. Tyskere og nederlendere går heller ikke i lag. Finnene liker ikke svensker, svenskene liker ikke finner, danskene liker verken svensker eller finner. Prata en gang på en bar i Muonio med en finne som var født i Vyvorg, turde ikke spørre om han likte russere noe særlig:)

Heldigvis er nordmenn stort sett ganske godt likt overalt - kanskje fordi Norge aldri har vært en stormakt, untatt i sagatida, men det er så lenge siden - tvert imot, folk her i UK ser ut til å være stolte over sine nordiske røtter.
En kar jeg snakka med på hotellet i Kilkreggan så faen meg ut som en viking, var bare hjelmen og skjoldet som mangla. Og joda - han var fra Yorkshire, gammelt vikingland.

Britene ser ut til å være "obsessed" med de her vikinggreiene, plenty av vikingfestivaler både her og nedi York. Litt rart egentlig, blir jo nesten som å feire at tyskerne invarderte Norge 1000 år etterpå. Skjønt, i det her tilfellet er de vel å regne som tyskerunger hele gjengen. Som en treffende formulerte det:

"Hvorfor feire han ektemannen til tipptipptipptipp....oldemora, han som ble slått ned? Det er jo ikke HAM de stammer fra!"