Masha og Renata

Som tidligere nevnt er det Masha som er min russiske favoritt-rockepoet, men det er ikke så lett å formidle hva det synges om når man ikke behersker gjendiktningens edle kunst.
I dette ferske liveopptaket synger hun ganske vart og poetisk, og det går i noe sånt som at:

"Over himmelen svever det (flere)hvite flagg,
jeg kunne ha fanget et av dem, men lar de fly avgårde,
over slettene og skogene, hvor jeg ligger alene.

Men jeg venter, til et av dem vender tilbake,
og slipper det løs som en krone over de stille vannene,
på bølgene

Men klart at jeg vil finne deg, stenket i tårer, som levende vann.
-Maria."

I det andre verset er det noe sånt som:

"Over himmelen flyr det mørke fugler,
jeg kunne ha fanget en av dem og omfavnet den,
hvisket til den på sitt eget fremmede fuglespråk,
om hvilket mirakuløst sted den må lete etter,
for så å slippe den fri og løpe i dens spor,
på bølgene "

Ellers er det referanser til en film av den russiske filmregissøren Renata Litvinova hvor låta er med som soundtrack.
Settingen er slik: To kvinner, den ene ung, den andre litt eldre. Den ene tilbringer dagene oppe på hustakene med å snikfilme folk gjennom vinduene, antagelig pga. den følelsen av makt det gir henne. "Foto-kikkingen" bringer henne til viten om en middelklassekvinne som til å begynne med er solid gift, men som etter å ha gått gjennom et brudd med sin velbeslåtte ektemann nå står på kanten av sin midtlivskrise.
Men hun ender istedet gjennom den førstnevnte - sin yngre og shadye makker - uventet opp med å lære om bedrageriets edle kunst, og et forunderlig vennskap oppstår...