Brahanseeren - den skotske Nostradamus

Ved Chanonry Point i nærheten av Fortrose står det en stein reist til minne om Skottlands mest berømt profet, "the Brahan Seer". Det er på dette stedet man tror han ble henrettet på ordre av Isabella, kona til den tredje Jarlen av Seaforth. Navnet hans var Kenneth Mackenzie, eller Coinneach Odar på gælisk, og han bodde i Skottland i det 17. århundre. Lite er kjent om hans første år, men man vet at var født på Isle of Lewis og at han flyttet til fastlandet for å søke jobb som arbeider på Seaforth-eiendommen da han ble voksen. Coinneach Odar hadde synske evner, og med hjelp av den magiske hvite steinen han fikk i gave som barn, kunne han forutsi hendelser langt inn i fremtiden. Mange av spådommene har allerede blitt oppfylt, noen med iøynefallende nøyaktighet. Han forutså slaget ved Culloden og bygningen av Caledonia-kanalen. Ordene som "the Brahan Seer" forutså utrenskningene av Høylandet med utgjør oppbyggende lesning:
"Det vil komme en dag da den store sauens kjevebein vil ete seg som en plog gjennom taksperrene, og ingen mann vil drive krøtter gjennom Kintail. Sauene vil bli så mange at den enes breking vil kunne høres av den andre fra Lochash til Kintail. Dere vil ikke se det, men deres barnebarn vil se det når de blir tvunget til å flykte foran den store hvite hæren, og fjellene vil bevitne det på samme måte som jeg ser det nå."
I 1851, i ruinene av Fairburn Tower, ble en annen av Brahanseerens spådommer oppfylt på en særdeles underholdende måte. Den synske hadde forutsagt slutten på familiedynastiet til Mackenziene av Fairburn, i Ross-shire, og det gikk i oppfyllelse i 1850, da Alexander Mackenzie døde uten noen arving.
Men det var en annen del av seerens profeti som var litt merkeligere enn resten:

"Det store slottet i Fairburn vil bli ubebodd, og ei ku skal føde en kalv i det øverste kammeret i slottet!"

Fairburn Tower hadde stått ubebodd i en årrekke. Det lå nå halvveis i ruiner og ble brukt som høylåve av en av de lokale bøndene. Ett av kyrne, høygravid, hadde fulgt et spor av høy som lå strødd langsmed trappene opp i tårnet,og hadde således klart å sette seg fast på veien. Der satt hun fast, for stor til å bli ledet ned, inntil kalven var forløst. Profetien til Brahanseeren var godt kjent i distriktet, så kua ble litt av en kjendis etter dette.

Brahanseerens mest isnende profeti var en forbannelse over familien som holdt ham i arbeide, Mackenziene av Seaforth. Coinnead Odhar hadde tjent familien i en årrekke. Grevinnen kjente godt til hennes tjeners evne til å forutse fremtiden. En dag spurte hun ham etter nytt om hennes ektemann, jarlen av Seafoerth, som var i Frankrike i forretningsærende, eller så trodde hun. Coinneads svar var ganske diplomatisk: han fortalte ganske enkelt grevinnen at hennes mann var frisk og i fin form, nytende omgang med sosieteten i Paris. Men grevinnen fortsatte å presse ham for mer informasjon, og motvillig fortalte han henne at jarlen pleide omgang med en annen kvinne. Rasende tok hun sitt sinne ut over budbringeren.
Hun ga ordre om at Coinneach Odhar skulle føres fra sitt hjem til Fortrose, hvor han skulle tiltales for hekseri. Han ble funnet skyldig, dømt til døden, og ble ført til Chanonry Point hvor han ble brent i en tjæretønne.
Den forbannelsen som Brahanseeren ytret rett før han døde lød som følger:

"Jeg ser langt inn i fremtiden, hvor Seaforthenes undergang ligger. Mackenzie til Mackenzie, Kintail til Kintail, Seaforth til Seaforth, alt vil ende i utslettelse og sorg. Jeg ser en klanleder, den siste av sitt hus, og han er både døv og dum.
Hsn vil få fire fine sønner, men han kommer til å følge dem alle til graven. Han vil leve i sorg og og dø sorgfull, vitende at ættelinja hans dør ut med ham og at ingen fremtidig klanhøvding vil igjen. Sørgende over tapet av sine sønner vil han synke i kne over graven, og hans siste eiendommer skal arves av av ei hvitkledd enke østfra, og hun skal drepe sin egen søster. Som et tegn på at tiden er inne vil det være fire godsherrer i Seaforthenes siste dager. Gairloch vil få hareskår, Chisholm blir tannløs, Grant en stammer og Raasay tilbakestående. Disse fire høvdingene skal bli allierte og naboer til de siste Seaforthene, og når han ser seg rundt og betrakter dem, vil han vite at sønnene hans er fordømte, og at hans vide marker skal komme i fremmedes eie, og hans slekt således ende. "
I de siste årtiene av det 19. århundre var hvert eneste element i profetien oppfylt, ett etter ett.
Mannen som skulle bli den siste jarlen av Seaforth var Francis Humberston Mackenzie. Blant hans samtidige var fire godsherrer, Gairloch, Chisholm, Grant og Raasay, som hadde de lytene som seeren hadde forutsagt. Jarlen var ikke født døv, men mistet hørselen som resultat av sykdom i barndommen. Døvheten påvirket ham i mer alvorlig grad på slutten av livet. Han ble mer og mer motvillig til å snakke mens han ble eldre, og til slutt falt han tilbake på skriftlig kommunikasjon. Jarlen hadde fire sønner og seks døtre, og alle sønnene falt fra før ham. Den elste sønnen døde i barndommen. Den siste som døde var den tredjefødte, som døde ett år før faren. Da jarlen døde i 1815, døde mannslinja ut med ham. Eiendommen, eller det som var igjen av det, for mye hadde blitt solgt ut i jarlens levetid, gikk til Mary, den eldste av jarlens døtre. Mary hadde giftet seg med admiral Hood, men da Hood døde, vendte hun tilbake til Brahan, bærende på det tradisjonelle indiske hvite sørgeplagget. Hun var "den hvitkledde enken fra øst". Seaforth-Mackenzienes eiendommer forsvant bit for bit mens mer og mer land ble solgt.
Et monument ved veikanten, ikke langt vest fra Brahan House, markerer punktet hvor den siste delen av Brahanseerens profeti ble oppfylt. Det ble reist til minne om Lady Caroline, Marys søster. Caroline kjørte i en vogn styrt av Mary da ponniene steilet og Mary mistet kontrollen. Vognen crashet og Caroline ble kastet ut på veien. Mary overlevde, men Caroline døde av skadene hun ble påført. Ulykken skjedde i 1823, nesten hundreogfemti år etter at forbannelsen ble ytret. Monumentet står som en isnende påminnelse om hvordan en hel families skjebne ble knust av en manns ord.