Malstrømmen i Corryvreckan

Det ville ha vært underholdende å tegne et kart av Skottland i samme stil som hos en gammeldags 1600-talls kartograf. Penne-og blekkstrøk ville peke ut hvor alver og kjemper holdt til. Innsjøer ville vært hjem til monstre, og sjøene våre ville være fylt med havfruer. Som prikken over i'en kunne du til og med tegne en diger hvit, kvernende strømvirvel med et skip som blir dratt ned i dens fuktige dybder.

Mens få ville foreslå at det virkelig fins alver og monstre utenfor dette heller fantasifulle kartet, vil du kanskje bli overrasket over at alle - til og med Royal Navy, anerkjenner eksistensen av et av disse urgamle mysteriene. På vestkysten av rett utenfor Isle of Jura, fins nemlig et fryktinngytende naturfenomen.

Strømvirvelen i Corryvreckan kan høres på 10 miles avstand.
Iblant verdens største strømvirveler, forårsakes den av vekselvirkningen av tidevannsstrømmer som kolliderer med hverandre rundt en 200 meter lang ansamling av stein.
Vannet fosser oppover og får enorme bølger til å stige opp midt i Jurasundet, og hvis forholdene er til stede, kommer strømvirvelen til syne.
Royal Navy regner det for å være ett av de farligste farvannene rundt de Britiske øyene, og det påstås å ha krevd mange liv, inkludert han som strømvirvelen skal være oppkalt etter.
Ifølge legenden var det en ung vikingprins som het Breacan som fridde til dattera til en av Lord of the Isles.
For å vinne hennes hånd måtte den unge mannen holde langskipet sitt stødig inne i strømvirvelen i tre dager, i sann "Once upon a time"-stil. Han ba farens rådgivere om tips, og ble rådet til å slå tre rep, et av ull, et av hamp, og et annet tvunnet av håret fra landsbyens sanne jomfruer. Siden vår unge helt var litt av en kar, kom damene stormende til hjelp.
Ulltauet brast den første natta i malstrømmen. Hampetauet røk den andre natta. Og katastrofen var et faktum den tredje natta når hårrepet røk og. Det viste seg at en av de unge jomfruene som som hadde donert hår hadde brutt sin ære. For hennes æreløshets skyld druknet Breacan.

Mens historien til den stakkars Breacan ikke kan stadfestes, hadde en annen sjømann fått sitt møte med malstrømmen bevitnet og dokumentert.

I 1947 befant Eric Blair seg på Jura mens han skrev på en novelle. Trett på den rigorøse fiksjonsdiktningen, bestemte han seg for å sette seil med sine nevøer og nieser. Straks de seilte ut, rant de inn i den oppkavede malstrømmen. Båten ble slengt rundt som en dupp, og påhengsmotoren ble revet av. Fryktende for sine unge slektningers liv hugde Blair tak i årene og fossrodde mot land. Da årene gikk tapt og båten ble dratt under, klarte han å karre seg til land på et skjær mens han såvidt klarte å berge sin treårige nevø mens båten tippet over.

Heldigvis ble de plukket opp av en krepsbåt. Hadde de forulykket da, hadde Eric Blair - eller George Orwell som han er bedre kjent som, aldri ha returnert til Jura og fullført romanen 1984, og Big Brotherville ha forblitt et ukjent begrep.

http://heritage.scotsman.com/myths.cfm?id=630222005